Løyve - landbruk

Køyring med motorisert køyretøy i utmark bli regulert gjennom motorferdsellova Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. med tilhøyrande forskrifter Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Føremålet med denne lova er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremje trivselen.

Med motorferdsel meiner ein bruk av køyretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter og linknade) og båt eller anna flytande eller svevande fartøy drive med motor.

Med utmark meiner ein udyrka mark slik utmark definert i friluftslova Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. § 1 a. I tillegg er til dømes kulturbeite og skogplantefelt som ligg i utmark rekna som utmark. Skogsvegar og andre vegar i utmark vert òg rekna som utmark, og kan ikkje køyrast på utan at ein søkjer om løyve.

Kommunen kan gje løyve til bruk av motorkøyretøy (bil, traktor, ATV, snøscooter), motorbåt eller fly/helikopter om søkjeren påviser ei særskild trong som ikkje knyter seg til turkøyring, og som ikkje kan dekkjast på annan måte. Nytten skal vurderast opp mot skadar og/eller ulemper ferdselen kan medføra.

Søknaden må sendast kommunen i god tid før køyringa. Kommunen skal handsame saka så snart som mogleg, og gjev som regel svar på slike søknader i løpet av ei vekes tid. Det kan variere litt mellom dei ulike sakene og kor lang tid det er til køyringa skal gjennomførast. Kvinnherad kommune nyttar digitale skjema frå Kommuneforlaget, og dei er utforma slik at dei kan nyttast i mange kommunar. I dette skjemaet finn du eit valfritt felt for nærare forklaring av ferdselsområde, men me ber om at dette òg vert fylt ut (i tillegg til kartskisse), då det vil hjelpa i handsaming av saken. Søknadar som ikkje har kartvedlegg med innteikna køyreruter/landingsplassar vert sett på som ufullstendige. Det er difor særs viktig at eit godt leseleg kart vert lagt ved søknaden.

Søknad sendast elektronisk her Lenke til et annet nettsted.

Kart kan de henta frå kommunekart.com Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Ynskjer du å dyrke nye areal til jordbruksføremål? Då må du søkje kommunen om løyve, jamfør forskrift om nydyrking § 4.

Før du søkjer, kan det vere lurt å ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen.

Det er fleire tema som må vurderast i ein slik søknad:

• Om det er ynskjeleg å styrkje driftsgrunnlaget til garden
• Om nydyrkingstiltaket legg til rette for gode løysingar
• Naturmangfaldslova
• Kantvegetasjon

Meir informasjon om søknaden og søknadsskjema finn du hjå Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..

Ynskjer du å byggje ein veg på garden, må du søkje om å få byggje vegen. Om landbruksvegen utgjer over 50 % i veganlegget, blir søknaden handsama gjennom forskrift planlegging og godkjenning av landbruksvegar Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Landbruksvegar er bilvegar og traktorvegar som blir bygd i samsvar med normalar for landbruksvegar Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. som er fastsett av departementet. Har vegen under 50 % landbruksnytte, skal vegen handsamast etter plan- og bygningslova Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. (pbl.). Uansett skal det gjerast vurderingar etter naturmangfaldslova Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
Landbruksdirektoratet har laga ein nyttekalkulator Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.som kan vere nyttig og er til hjelp for å finne kva regelverk nettopp din veg kjem under. Det er og laga ein kalkulator for å finne lønsomheita.

Bygging av nye og ombygging av eldre landbruksvegar er heimla i skogbrukslova Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. og jordlova Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..

Meir informasjon om landbruksvegar  her Lenke til et annet nettsted.. Lenke til et annet nettsted. Skal du søkne om å få bygge veg brukar du skjema nr. LDIR-902.

Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Konsesjon tyder løyve til erverv av fast eigedom. "Erverv" er eit felles nemning for alle måtar ein kan overta ein eigedom på; kjøp, arv, gåve og liknande. Fast eigedom kan til dømes vera hus, gard, ubebygd tomt eller andre areal.

Målet med lova om konsesjon  Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.er å oppnå eigar- og brukstilhøve som er til det beste for samfunnet. Lova byggjer på at areal er ein knappheitsressurs som det er viktig å bruke og fordele på ein samfunnsmessig forsvarleg måte. Det er framleis slik at ikkje alle bruksoverdragingar treng handsaming etter konsesjonslova. Mellom anna er ikkje konsesjon naudsynt når ervervaren er i slekt med eigar (jamfør § 5).

Om ein ikkje ynskjer å busteje seg på eigedomen, må ein etter gjeldande konsesjonslov søkje om konsesjon. Det kan ikkje søkjast om fritk frå buplikta, men buplikt kan setjast som eit konsesjonsvilkår.

"Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 1. pg 2. ledd i § 5, betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år".

Grensa for konsesjonsfri omsetnad på busette eigedomar har auka til 100 dekar totalareal, på vilkår av det fulldyrka og overflatedyrka jorda ikkje er meir enn 35 dekar (endra i 2017).   NB: Kvinnherad kommune vedtok i juni 2019 at denne arealgrensa i Kvinnherad er 20 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. 

Ved overtaking av ikkje busette eigedomar som er meir enn 2 dekar, må overtakar sende inn eigenfråsegn til kommunen, som førar fråsegnet inn i matrikkelen til Statens Kartverk. Les meir om dette på Kartverket si heimeside Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..  

Skjema for søknad om konsesjon og eigenfråsegnskjema, finn ein på heimesida til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Skal du søkje om konsesjon brukar du skjema LDIR-359. Skal du sende inn Eigenfråsegn om konsesjonsfritak brukar du skjema LDIR-360. NB: Kvinnherad kommune har ikkje nedsett konsesjonsgrense.

Les meir om konsesjon her, Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. og har du fleire spørsmål, ta kontakt med kommunen sitt landbrukskontor.

Føremålet med kommunal gjødselforskrift er å tilpasse lokal praksis og vilkår for spreiing av husdyrgjødsel og silosaft mv. til skiftande ver- og veksttilhøve slik at intensjonane i nasjonal husdyrgjødselforskrift og vern mot avrenning og forureining av vatn og grunn vert oppnådd, – og utan at det oppstår unødige ulemper og sjenanse for nærmiljø og andre brukarinteresser som følgje av gjødseltransporten og spreiinga.

Søknad om løyve til spreiing av husdyrgjødsel i perioden 1. oktober til 1. november kan ein i særskilde høve søkje kommunen om .

Lokal forskrift

finn du her Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..

Dersom hjortevilt eller grågås valdar vesentleg skade på skog eller innmark, kan grunneigar søkja om skadefellingstillating. I nokre tilfelle kan hjortevilt og grågås gjera vesentleg skade på avlingar. Dette kan vera frukttre, innmark og skogbruk. Når, eller fortrinnsvis før, desse skadane fører til eit økonomisk tap må det i nokre tilfelle gjerast tiltak for å redusera eller forhindra skadane.

Les meir på hjortevilt.no/skadefelling Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. og i forskrift om skadefelling Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Skjema for søknad om felling av skadedyr finn du her docx, 28 kB, åpnes i nytt vindu.